Meditasjon over begrepet Sannhet

I en viss forstand er sannhet et prinsipielt anliggende og i en viss forstand er sannhet en ikke-eksistens og en negasjon En fornektelse av det usanne - i denne forstand er sannheten det eneste som viser oss hen til døden, knytter oss til døden: fornektelsen av det usanne - flukten fra det usanne, så å si, er ikke det samme som det motsatte av det ja av det usanne, altså flukt er ikke det samme som motsetning: å flykte, viser det seg, er tvert imot i desto større grad å gjøre seg avhengig av det en flykter fra, ettersom en flukt aldri kan være en flukt uten noe å flykte fra: dersom det en flykter fra opphører, altså slutter, å eksistere, da slutter også flukten å være en flukt og på samme måte kan fornektelsen av det usanne aldri forekomme uten at også det usanne eksisterer og slik er sannheten alltid allerede forutfor påstanden en fornektelse, og dermed en gjenoppliving av det usanne – bekreftelsen av det usanne som eksistens: sannheten er livet, den er det levende som vi lever, og døden er det usanne som vi hvert øyeblikk lever fra (men fordi sannhet i en viss forstand også er et prinsipielt anliggende, blir det alltid prinsippet og aldri flukten altså fornektelsen som er det sanne: prinsippet er alltid det sanne – øyeblikket aldri: aldri et moment av sannhet: tilstanden, men aldri øyeblikket: fordi det er strøm: støy)