Meditasjon over begrepene Antydning, Tidskunst, David Lynch og Slow Motion

De griper meg bakfra, legger hendene på skuldrene mine, ti hender – tyve hender! og de tar tak i kjeven min, kjeven og nakken, og de vrenger meg rundt, vender meg i vrengselen, trengselen, vender meg rundt og jeg ser dem INN I ØYNENE, jeg vender meg og ser dem INN I ØYNENE, de stikker frem leppene, fem lepper – ti lepper! og de tar tak i kjeven min, kjeven og halsen, og de vrenger meg rundt, vender meg i trengselen som oppstår mellom leppene deres idet de forsøker å suge øynene ut av meg, suge ØYNENE UT AV MEG og inn i dem, inn i kroppene deres, jeg ser dem nærme seg idet de dytter meg vekk, jeg ser at de har fått tak i øynene mine, og jeg ser på øynene mine, jeg leser i dem en slags henvisning, en pekefinger rettet innover, en PEKEFINGER RETTET INNOVER mot dem selv, inn i øynene mine som har forsvunnet inn i de andres kropper, de andres kropp, de andre kroppene, den andre kroppen som jeg ikke lenger har, jo for jeg er dødogbegravet og erdød ogbegravet utenøynenemine JEG KAN IKKE være død og begravet uten dem DE VAR DET ENESTE SOM HOLDT MEG SLIK død og begravet jeg ser døden passere i revy, passere foran øynene mine i revy, og jeg roper SCIENCE FICTION men jeg kveles og klarer bare å uttale det siste ordet ettersomjegerforvirretog uttaler detsisteførst, jeg står igjen med en UKVALIFISERT FIKSJON som ikke tar tak i øynene mine, den fanger dem ikke og jeg står opp fra gravenogserdøden i øynene DEN DRAR MEG UT og øynene er borte men hvor de er jeg klarer ikke si detfor detror atjegskal fangedem ogdethar deheltrett i og berettigelsen tarmeg igjenog løftermegopp påenpåle og den trekkermegned, TRER MEG NED på den og jeg deles i to, genitaliene hadde allerede arret av et slags snitt isegsåvar det herfra det kom? HERFRA JEG KOM er dette å bli født JA DETTE ER Å BLI FØDT jeg ble nettopp født hva