Igjen, tilslutt? Hvitt, rent. Den betryggende vissheten om det motsatte, foreløpig. Og så, glemselen holder meg på terskelen (i et blindende solarium), vinduet. Om natten et hullete speil, lysere inne enn ute - i natt eksisterer bare jeg, men likevel
Håpefull, på terskelen inntil natten skiller meg ut.