Metamorfose (Erotiske betraktninger 1)

Jeg slipper et års luftforbruk ut av lungene, presser den ut av lungene og gjennom luftveiene; den sitter fast, luften, i lungene; den har sittet der for lenge, i lungene mine. Jeg har hatt denne luften i lungene i ett år, i ett helt år har den sittet der inne i lungene, ligget der. En helvetes technojævel. Han presser seg inn gjennom ørene mine, det er som om han dytter tunge maskiner med olje og bensin rennende nedover kantene og veggene inn i ørene mine og jeg hører det og det er bare støy. Og han lar dem bli der, sammen med luften, på veien. Ut av ørene mine kommer luften. Inn i munnen lyden kommer inn i munnen. Den setter seg fast i tennene mine. Han skriker. Han slår et nyfødt barn ihjel med en kølle, det gråter ikke. Luften er på vei ut. Den har sittet der lenge. Jeg mister et nyfødt barn, jeg holdt det i armene, støttet nakken men jeg mistet det og nå faller det og vokser. Jeg ser livet mitt passere i revy og barnet vokser og blir en ung kvinne, hun er over tyve, hun har ingen klær, men høyhelte sko. Technojævel. Mangler rytme, støy. Støyen er ikke støy når jeg opplever den, ingen kategori, ren støy finnes ikke, ikke et begrep, støy er det eneste ubegripelige, det eneste som egentlig eksisterer. Det eneste. Technojævel. Jeg slipper barnet. Jeg gjorde det. Jeg følte at hun la an på meg, og puttet musikk inn i munnen min og bet meg i tannen. I tennene, mens luften var på vei ut. Luften er det andre, musikk er det som er igjen etter at luften har tatt bort støyen fra vinduet der. Hun traff aldri bakken, men vokste opp og ble en ung kvinne på over tyve som bet meg i tannen, i tennene, og som jeg ikke likte, hun hadde undertøyet på feil vei; hun var naken. Jeg kastet henne, slapp henne i bakken. Vinduet ble et speil, og jeg så gjennom speilet og ut av vinduet. Det ringte når hun skulle ha truffet bakken “jeg har en bombe inne i magen, den er styrt av en fjernkontroll i pikken din” sa hun og jeg slapp henne i bakken, der oppe fra. Technojævel. Strukturen i denne luften er meningsløs; den er et annet sted, den er inne i den jævelen der, han har tatt den og sagt “haha, din jævel, jeg har tatt strukturen, og nå har du ingen struktur, og du skjønner ikke en dritt” og det stemmer faen meg. Du er så artikulert, technojævel, jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg skal skrive en bok om deg, technojævel. Jeg hater deg, jeg elsker deg ikke. Technojævel, sug pikken min. Hun falt og vokste opp og ble en ung kvinne, en gammel jente, over tyve år gammel, faen. Naken. Hun bet meg mens hun holdt undertøyet mellom tennene, hun bet meg og luften strømmet ut og musikken forsvant og ble til støy, den forsvant ikke, men hun vokste opp og ble til en jente på over tredve, en voksen dame. Jeg drømmer om deg technojævel og den gamle kvinnen som jeg mistet, jeg sa at hun mistet tennene når hun bet meg, jeg sa det. Ikke bit meg.